Cava og kultur med VinoGastro! Nostalgi fra 2015!

Cava og kultur med VinoGastro! Nostalgi fra 2015!

Publisert av Bjørn Væthe den 10.02.21.

Ideen til denne turen fikk undertegnede da vi var i bryllup i Norge for et par år siden hos en god venn. Vi ble kjent med Magnus (brudens bror), og han viste seg å være gift med spanske Maria Mestres - og de bor i Barcelona. Marias familie Mestres eier en av de mindre (men bedre!) cava-bodegaene i cavaens hjemby, Sant Sadurni d’Anoia som ligger rett utenfor Barcelona.
Turgjengen (nærmere 50 i tallet) ankom Barcelona tidlig mandag kveld, og vi installerte oss på Hotel Sant Agusti, midt i gamlebyen i Barcelona, og 50 meter fra Las Ramblas. 

 

 

 

 

 

 

Tirsdagen var en dag i Cavaens tegn, og det begynte med omvisning og prøvesmaking hos Cava Mestres. I Katalonia er ikke cava bare en aperitif eller en drikk for selskap og nyttårsaften, den drikkes til mat, både fisk og kjøtt. Derfor fikk vi presentert forskjellig typer mat som passer til de fire forskjellige cava’ene vi smakte på. Saltsmaken i potetgull passet fint til Rosécava, cava nr. 2, 80 aniversari (jubileumscava), lagret 8 måneder på fat av kastanjetre, og deretter 50 måneder på flaske frisknet opp munnen flott etter ost. Cava nr. 3, ViSol (også lang tids fat- og flaskelagring) passet utmerket til god og fet serranoskinke. Og til slutt, Clos Nostres Senyor, med 10 måneders fatlagring (kastanjetre) og 75 måneder på flaske. Her fikk vi å spise fet skinke påsmurt gåseleverpostei, for riktig å vise hva en god cava kan gjøre med virkelig fet mat. Aldeles nydelig!! Et virkelig hyggelig besøk, og Cava Mestres tar gjerne i mot mindre grupper, ta bare kontakt!


Så bar det av gårde til den andre siden av byen, og til den andre ytterkanten av cavaproduksjon - fra Mestres 250 000 flasker i året til Codorníus 36 millioner flasker i året! Codorníu er ikke bare Spanias største cavaprodusent (kanskje ved siden av Freixenet), men også Spanias eldste (og verdens 13. eldste) familiefirma, som startet i 1551! Kontrasten fra lille Mestres, der vi måtte dele oss i 2 grupper pga liten plass (vi var den største gruppen de noensinne hadde hatt på besøk), og vi fikk se folket direkte i sving med produksjonen, til turistmaskinen Codorníu der vi kjørte tog både over bakken og i bodegaens enorme tunnelsystem (over 3 kilometer tunneler). 




 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et flott sted å besøke, ikke minst på grunn av den fantastiske arkitekturen på de forskjellige (gamle) produksjonsfabrikkene og lagrene. Etter guidingen, ble det smaking på 2 av husets cavaer. Gode var de, men mange av oss syntes nok at Cava Mestres lå hakket over i smak og egenart.
Etter så mye cavasmaking og aktivitet var det godt å ankomme Sant Sadurni’s beste (og i grunnen det eneste alternativet) restaurant, Cal Blay for en fantastisk lunsj. Med vin – og selvsagt – cava til.

Etter frokost dag 3 (onsdag) dro de fleste med buss til Montserrat, en times kjøring inn i landet. Montserrat (taggede fjell) har vært forbundet med mystikk og religion siden år 880 da en flokk med gjeterbarn så et lys som kom ned fra himmelen og de hørte englene synge. Allerede i 1025 ble det første klosteret bygget her. 


 

 

 

 

 

 

 

 

Om kvelden var det festmiddag på Restaurant Fonda, som ligger i Hotel Espanya. Det var først og fremst Art Deco arkitekturen i restauranten som først tiltrakk vår oppmerksomhet, vi satt i Sala Sirenas, med fantastiske dekorasjoner både på vegger (selvsagt med Sirener) og i taket. Heldigvis viste det seg at både maten og vinen sto i stil, så det ble et virkelig flott måltid!

 

 

 

 

 

 

På torsdag var det flere aktiviteter å velge mellom, og de fleste ble med på morgenens tur  til Templo Expiatorio de la Sagrada Familia, som ikke er en katedral, men en basilika, og som ble påbegynt i 1882, ikke av Gaudí, men av arkitekt Francisco de Paula del Villar. I 1883 overtok Gaudí arkitektansvaret og endret tegningene totalt. Gaudí arbeidet med kirken fra han var 31 år og frem til han døde i 1926, 73 år gammel. 

Den er jo ikke ferdig, men det beregnes at den skal stå ferdig til 100 årsdagen for Gaudís død, i 1926. La Sagrada Familia er og blir finansiert privat (kanskje derfor det har tatt så lang tid), men som Spanias desidert mest besøkte turistattraksjon er inntektene blitt såpass store at det er satt fortgang i arbeidet med fullførelsen. Forhåndskjøp av billetter er helt nødvendig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter dette besøket delte gruppen seg for å besøke forskjellige andre severdigheter etter ønske. Noen besøkte Casa Batlló eller Casa Mila (Gaudís berømte hus), Picassomuseet eller Palau Musica Catalan. Dette musikkpaleet er et av de flotteste eksemplene på den katalanske modernismen, og bygget i 1905-08. Bygningen kom på Unescos verdensarvliste fra 1997, og helt og holdent eiet av et kor, den katalanske ”Orfeo Catala, som ble stiftet i 1891, som også greide å finansiere byggingen via innsamlede midler (omtrent som klubben, altså, selv om arkitekturen er noe forskjellig). Vår gruppe var ekstra heldige, for det var besøk av et komplett symfoniorkester fra Venezuela som hadde øvelse under vårt besøk. Vi fikk i pose og sekk!


 

 

 

 

 

 

 

Om kvelden ble vi samlet igjen til felles middag. Vi gikk ca 3 minutter tvers over Ramblaen, inn i Barri Gotic til et smug der Restaurant Can Culleretes har ligget siden 1786, noe som gjør den til den eldste restauranten i Barcelona, og den nest eldste i Spania (slått av Sobrino de Botín i Madrid, som er verdens eldste nålevende restaurant, grunnlagt i 1725). En artig opplevelse og en kontrast til den mer overdådige middagen kvelden før.

 
Fredags morgen kom, og gjengen vandret med sine trillekofferter oppover Ramblaen igjen for siste gang på denne turen for å bestige bussen, og det bar sydover igjen mot hjemlige trakter. Lunsj ble inntatt på restaurant Noray på et sted som heter Playa Puig. 
Vi fikk en overraskelse når vi, etter å ha gått opp en sprukken, fliselagt utetrapp, kom gjennom døren til restauranten! En virkelig perle var det, og turens siste måltid ble enda en behagelig kulinarisk opplevelse!  
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Vel hjemme igjen var det å finne frem de riktige kassene med cava som hadde ligget lagret i bussen siden besøket hos Mestres og dele dem ut til de som hadde kjøpt dem. I skrivende stund har vi allerede rukket å drikke opp 3 flasker og gitt bort 1 i gebursdagspresang. 
Skulle ønske vi hadde kjøpt fler!  
Elisabeth & Bjørn