Spansk julemat og juletradisjoner

Spansk julemat og juletradisjoner

Publisert av Bjørn Væthe den 18.12.20. Oppdatert 30.12.20.

Det er ganske store forskjeller på spanske og norske juletradisjoner, og julemat. Fellestrekkene finnes, f.eks har spanjolene adoptert skikken med juletre (om ikke hjemme, så ser vi «juletrær» i svært mange spanske byer. Det første juletreet ble satt opp nær Prado-museet i Madrid allerede i 1870). Julenissen er også blitt svært populær, vi kan se ham klatre opp vegger på veldig mange hus i landsbyene i de mer turistifiserte områdene.


 

 

 


 

Belén

Det første man kan legge merke til, og som oftest settes opp på byens plaza og i vinduene til større forretninger er Belén (det spanske navnet på Betlehem). Det er det vi i Norge kaller Julekrybbe, men spanjolene lager sine Beléns mye større, det kan være store scenarier, selvsagt med Jesusbarnet, Maria, Josef og stallen i sentrum, men ofte med flere forskjellige figurer, bygninger, elver, markeder, etc.

 

 

 

 

 

 

 

 

Midnattsmesse 24. desember: «Misa del Gallo».

Spanjolene går gjerne til midnattsmesse om kvelden 24. desember, for å feire det de kaller «Misa del Gallo» (Messe for Hanen). ‎Dette‎‎ ‎‎merkelige‎ ‎navnet‎‎ ‎‎på‎‎ ‎‎Midnattsmessen‎ ‎‎kommer‎‎ fra en bit‎ ‎‎gammel‎‎ ‎‎europeisk‎‎ ‎‎folklore.‎‎ ‎‎Ifølge‎‎ en ‎‎tradisjonell‎‎ ‎‎fortelling‎ ble J‎esus‎‎ ‎‎født‎ ‎ved‎‎ ‎‎midnatt.‎‎Oppgaven‎‎ ‎‎med‎‎ å kunngjøre ‎‎denne‎‎ ‎‎mirakuløse‎‎ ‎‎‎hendelsen‎‎ ‎‎tilfalt ‎hanene.‎‎Den‎‎ ‎‎første‎‎ ‎‎hanen‎‎ fløy opp på‎ ‎‎taket‎‎ ‎‎av‎‎ ‎‎stallen‎‎ og ‎‎proklamerte‎‎ ‎‎med‎‎ en ‎‎menneskelig‎‎ ‎‎stemme:‎‎ ‎‎"Kristus‎‎ er ‎‎født!"‎‎ ‎‎Den‎‎ ‎‎andre‎‎ ‎‎fulgte og‎‎ ‎‎ropte‎‎ ‎‎ut:‎‎ ‎‎"I‎‎ ‎‎Betlehem!"‎‎ ‎‎Siden‎‎ ‎‎hanen‎‎ ‎‎var‎‎ den ‎‎første‎‎ ‎‎skapningen‎‎ til ‎‎å‎‎ kalle ‎‎menneskeheten‎‎ til å tilbe på selve kvelden for ‎Jesu‎‎ ‎‎fødsel, ‎hedrer ‎folk ‎‎over hele‎‎ den ‎‎spansk- og‎‎ ‎‎portugisisktalende‎‎ verden hanen ‎‎ved‎‎ ‎‎å referere‎‎‎‎ til ‎‎midnattsmesse‎‎n ‎‎‎julaften‎‎ ‎‎som "Hanens Messe."‎‎ ‎


Lotteriet «El Gordo»

Når det stunder mot juletider, tar det nasjonale lotteriet «El Gordo» («Tjukken») virkelig av. Folk står i kø for å sikre seg å få være med på dette kjempelotteriet med digre pengepremier (derav navnet, det hevdes å være det største lotteriet i verden). Dette lotteriet har eksistert hvert eneste år siden 1812, og årets lotteri ser ut til å bli større enn noensinne, til tross for – eller kanskje snarere på grunn av - coronapandemien. Den totale gevinstmengden i 2020 er på hele 2,4 milliarder €, toppgevinsten er på utrolige 680 millioner €, som deles på alle som har kjøpt en eller flere deler av nummeret som blir trukket ut som vinner (hvert nummer kan gjentas opptil 172 ganger, og har du du vunnet, deles altså hovedgevinsten med 171 andre). Man kan også kjøpe deler av et nummer, noe de aller fleste gjør. I 2018 kjøpte ¾ av befolkningen mellom 18 og 75 år lodd, og de brukte i gjennomsnitt 60 € hver på å kjøpe lodd. Om kvelden 22.desember er det stille i gatene i Spania, alle er inne og følger med på trekningen, som kan ta opp til 3 timer! Numrene som blir trukket synges ut av barn fra San Ildefonso-skolen i Madrid, som opprinnelig var en skole for foreldreløse barn. En tradisjon har vært at vinnerne gir en del av gevinsten til skolen.

 

 

 

 

 

Dia de los Santos Inocentes 

Den 28. desember feirer man Dia de los Santos Inocentes (De Hellige Uskyldiges dag). De minnes alle de uskyldige barna som ble beordret drept av kong Herodes rundt Jesu fødsel, de kalles Hellige Uskyldige fordi de var for unge og uskyldige til å ha begått noen synder. Det religiøse ved denne dagen er nærmest glemt, i dag er dagen det nærmeste vi kommer 1. april hos oss. Spanske barn kan i dag utføre små, uskyldige pek, som f.eks å helle salt i sukkerskålen, eller feste små lapper bak på folks jakker, disse pekene kalles «inocentadas» (uskyldige pek).

 


Enkelte steder har beholdt gamle tradisjoner denne dagen, som f.eks i Ibi, der de fremdeles opprettholder den 200 år gamle Els Enfarinats-festivalen («De Melete»)
.

På denne dagen kler en gruppe menn (Els Enfarinats) seg i falske militæruniformer, og iscenesetter et falskt statskupp. De Melete erklærer så en masse merkelige lover, mens deres motgruppe (La Oposicio) prøver å holde orden. «De Melete» innkasserer bøter fra lokalbefolkningen som våger å bryte de nye reglene deres, og alle pengene doneres etterpå til veldedige formål. «Statskuppet» ender i et realt oppgjør foran rådhuset, der deltagerne kaster egg, mel og til og med fyrverkeri (ja, det er jo i Spania) på hverandre. Til slutt er hele plassen og alle deltagerne dekket av hvitt støv.

 

 

 

Los Reyes Magos

Det er de tre hellige konger (Los Reyes Magos) som har med seg gaver til barn i Spania (selv om julenissen blir mer og mer populær), og ikke på julaften, men 6. januar (Dia de Los Reyes Magos, på norsk: Helligtrekongers dag). Feiringen starter om kvelden den 5. januar med store opptog i byene, med fantastiske drakter og vogner, selvsagt med de de hellige tre konger som hovedelement. Det kastes godterier ut til folkemengden, og assistenter deler ut symbolske gaver til barna. Det mest fantastiske opptoget skjer i byen Alcoy, det blir vist på spansk nasjonalt fjernsyn, og er anerkjent som en Fiesta av Nasjonal Turistinteresse. Paraden i Alcoy har eksistert siden 1866. Her kommer de hellige tre konger ridende på ekte kameler, og mødre løfter spebarn opp til dem for å få dem velsignet. På torvet er det bygget en stor Belén, med levende Maria, Josef og Jesusbarnet.

 

Her er noen bilder fra opptoget i Alcoy i 2010

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva spiser spanjolene ved juletider?

Turrón

Alle har vi vel sett (og smakt) denne spanske nougat-spesialiteten, som kommer i flere varianter. Når det nærmer seg jul, bugner alle supermarkeder over av Turrón, i alle varianter.

Turrón er en svært gammel og tradisjonell søtsak, av maurisk (arabisk) opprinnelse og har vært populær i århundrer. Den ble ansett som så verdifull at kongen av Spania en gang advarte sine beslutningstakere ikke å være så raus med den!  Turrón (spansk), torró (katalansk) eller torrone (italiensk) er en søtsak som fremstilles av mandler, honning, sukker og eggehvite.

Den stammer antagelig fra det arabiske kulturområde og kom til Spania med maurerne. Man kan påvise turrónproduksjon i Spania fra 1500-tallet.

Den mest kjente turrón kommer nå fra Alicante og Xixona/Jijona i regionen Valencia.

Det er to hovedvarianter av turrón, den harde (Turrón Duro, eller Turrón de Alicante) og den mykere (Turrón Blando, eller Turrón de Jijona). Begge inneholder mandler, men den harde typen har store mandelbiter i en hard sukkereggemasse, myke inneholder malte mandler i en bløtere og lett fettet blanding. Ved siden av disse klassiske variantene finnes det utallige andre. De mest kjente er Turrón de Yema, som fremstilles med eggeplommer og ligner sterkt på marsipan, Turrón de Chocolate med sjokolade, og Turrón de Fruta med kandiserte frukter.

Turrón har mange likhetstrekk med den hvite franske «Nougat tendre» (myk variant), og med «nougat dur» (hard variant), særlig når nougaten tilberedes – slik den vanligvis blir – med mandler.

Mariscos

Julaften spiser gjerne spanjolene Mariscos (sjømat, eller helst: skalldyr), og det kan variere fra fiskesuppe, til hummer, Gambas (store reker), langustinos, kreps etc.

 

 

 

 

 

 

 

Polverones

Disse små, smulete kakene dominerer også, sammen med turrón, julegodtavdelingene i spanske supermarkeder mot juletider. Opprinnelig kom disse små kakene, som når man klemmer på dem oppløser seg til pulver (derav Polverones, pulverkaker), fra Andalucia, og de daterer seg helt fra det 16. århundre. Likt med mange berømte tradisjonelle retter oppsto også Polverones som et resultat av enkelte, overflødige ingredienser, i dette tilfellet av smult og korn (mel). Disse søte kakene ble ikke utbredt i Spania før rundt 1870, da en kvinne som ble kalt La Colchona forbedret denne tradisjonelle oppskriften. Hun tørket melet slik at kakene ble holdbare mye lenger. I tillegg fikk kakene et litt hardere ytre skall, med en myk, smulete innside. La Colchona ga kakene til sin ektemann, som i sitt arbeide ofte kom til Cordoba, og der begynte han å selge disse kakene på det lokale markedet. Dette ble starten på den landsdekkende populariteten av disse kakene.

 

Yema

Yema (eggeplomme), er navnet på en marsipanlignende «kake», som tradisjonelt ble laget av eggeplommer, limeskall og sukker, noen ganger dekket av et sprøtt lag karamellisert sukker.

I middeladeren kunne befolkningen i den spanske byen Avila nyte en kake som kaltes «Yemas de Santa Teresa», oppkalt etter byens helgen. Nonnene i klosteret Santa Teresa d Avila pleide å ta seg av klesvasken til innbyggerne, og før moderne vaskemidler og stivelse brukte de eggehvite som stivelsesmiddel. Eggehvite ble også brukt til å klare rødvinen. Munkene i klosteret tok de overflødige eggeplommene, og blandet dem sammen med en sirup bestående av sitronsaft, kanel, sukker og vann til en slags kakedeig. Når deigen kjølnet, formet de den til små kuler og servert i små, riflete terteformer.

I dag lages mye Yema av melkepulver, og kondensert melk har noen ganger overtatt helt for eggeplommene.

Jamon

Når er det egentlig ikke riktig tid for skinke – det er alltid skinketid i Spania! Men særlig nå ved juletider, for en hel skinke er en populær gave å gi som julegave til sine venner.

 

 

 

 

 

 

Cava

Ingen feiring i Spania er komplett uten Cava. Cava finnes i flere variasjoner og kvaliteter, og kan brukes til alt, fra den uungåelige skåling på nyttårsaftens, til nesten alle typer mat. Cava er en beskyttet typebetegnelse på den musserende vinen som kommer fra bestemte steder i Catalonia (hovedstaden for cava-produksjon er den lille byen Sant Sadurni, like utenfor Barcelona), akkurat som champagne må komme fra distriktet Champagne i Frankrike.

 

 

 

 

Las doce uvas de suerte

12 druer for lykke, er en spansk tradisjon, der man spiser én drue for hvert klokkeslag ved midnatt nyttårsaften. Det sies at skikken oppsto rundt 1880, da det gode borgerskapet i Madrid ville kopiere franskmennenes skikk med å drikke champagne og spise druer den siste kvelden i året. Snart ble dette adoptert av noen madrileños (innbyggere i Madrid), som samlet seg på Puerta del Sol i Madrid for å høre klokkene ringe det nye året inn, og de etterlignet overklassen ved å spise druer. Det sies at denne skikken spredte seg i 1909, da druedyrkerne i Alicante hadde en overflod av druer, og fant da en kreativ måte å selge overskuddsproduksjonen på. Det sies at det var borgermesteren i Novelda som for over hundre år siden fant på å beskytte druene ved å binde en papirpose rundt hver klase druer, disse ble da senere modne (passende for nyttår), og de fikk også et mykere skall og færre skader. Lykken i det følgende året skal være sikret dersom man klarer å få i seg 1 drue for hvert klokkeslag. Har prøvd, det er ikke så lett, men nå kan man også få kjøpt bokser med druer uten skall – de er lettere å svelge!

Roscón de Reyes

6. januar spiser spanjoler Roscón de Reyes («kongekake», eller «kongenes krans»). Dette er en søt «brødring», toppet med knuste mandler og kandiserte frukter, noen ganger er den fylt med pisket krem. Ofte er det en liten figur av Jesusbarnet inni kaken. Opprinnelig kommer denne skikken fra Mexico, og der må den som finner Jesusbarnet være vert for en tamalemiddag den 2. februar, Dia de Candelaria (Lysmesse, på norsk: Kyndelsmesse). I Spania har den som finner figuren (som ikke lenger alltid må være Jesusbarnet) æren av å kjøpe neste års roscón.